Kalt


kalt

Kalt fra Moss

Kalt er en rapper på 19 år fra Moss i Østfold. Han har holdt på i 6 år og blant annet kommet til fylkesfinales in UKM. Sangen han deltar med; “Alene” er basert på en egenerfart historie. Kalt mener folk må få opp øynene når det kommer til barnevernsrelaterte temaer og vil med sin låt bidra til å fremme denne saken.

Hvorfor meldte du deg på Rapvalg?

Jeg vil spre mitt syn på barnevern og institusjon gjennom musikk. Har erfart mye i mitt korte liv og jeg vet hvordan barnevernsbarn har det. Hvor mye ignoranse det er ute og går på intitusjoner, hvor mye hver enkelt av disse ungdommene kun trenger å bli hørt! Derfor måtte jeg melde på  låta “Alene”. Samtidig er Rapvalg er en god måte å spre ett viktig budskap fra ungdom, til ungdom. Og for å få opp bevisstheten blant unge med stemmerett, og fremtidens stemmere.

Hvorfor syns du det er viktig å benytte seg av stemmeretten?

Da får man muligheten til å bestemme i sin egen kommune, og sitt eget land.
Det å være en del av en så stor bestemmelse, er viktig. For da føler man selv, at man er en stor del av landet, og sitt eget hjemsted!

Hva skal du bruke premiepengene på?

Om jeg vinner, blir mye brukt til studio. Og musikkrelaterte ting for det meste.
Og kanskje ett nytt par fotballsko til lillebroren

“Alene”

Vers 1:

Ble alltid holdt nede, gikk med blikket i bakken
Var alltid nervøs, med øyer planta i nakken
Ingen å vise tillit, ingen ville lytte
Prøvde å snakke, men var aldri til no nytte

Foreldra mine kunne ikke ha meg
Så kom til barnevernet, forestill deg
Å bo på krisesenter når man er ni år
For jeg ble flytta til barnehjem, noe jeg ikke forstår

Kun elleve, ble låst inne, sperra inne
Ble jaget av minner, som aldri ville forsvinne
Som gnager meg mentalt hver dag
De lovte meg lykke, og en bedre hverdag

Nå sitter jeg, ødelagt og etterlatt
19 år gammel, fucked og forlatt
Plukka opp penn og papir, skrev ned alt
Holdt på i fem år, før jeg til slutt ble Kalt

REF:
Aldri glede jeg svømte i tårer
Smilte aldri for alle ord sårer
Ingen venner jeg var kald og ensom
Frykten kom jeg var alene og følsom

Vers 2:

Var uønska hjemme, så endte gatelangs
Ingen ville gi, en liten drittunge en kjangs
Ett hjem herja med alkohol og fyll
Har aldri levd fint, aldri noe idyll

Eneste lyspunktet jeg hadde, min lillebror
Men siden jeg flytta, har han blitt altfor stor
Kjenner han knapt, vi har vokst fra hverandre
Men har vel kun, meg selv å klandre

Alle åra jeg mista, all tid som ble tapt
Alle gode minner som jeg burde ha skapt
Men kan ikke gå tilbake i tid, dessverre
Men tiden gikk, og det kunne gått værre

Burde brukt mer tid, på å bli kjent med han
Men det å holde kontakt, er umulig på avstand
Men sinne løser ingen konflikter
Når ett familiebånd, sakte svikter







Legg igjen en kommentar